RYTMISK MUSIKK
ROCK & POP

Rock er en sjanger av populærmusikk som oppsto som rock and roll i 1950-tallets Amerika og utviklet seg til en rekke ulike stiler i på 1960-tallet og senere, spesielt i Storbritannia og USA. Det har sine røtter i 40- og 1950-tallets rock and roll og rockabilly, som igjen var sterkt påvirket av rhythm and blues og country. Rock var også sterkt påvirket av en rekke andre sjangre som blues og folkemusikk, og en del påvirkning fra jazz, klassisk og andre musikalske kilder.

Sjangeren er en type populærmusikk som ofte bruker sang, elektrisk gitar og slagverk. Andre instrumenter, som saksofon, kan være vanlig i noen typer rock. Rock som sjanger er veldig bred, og det kan være vanskelig å definere grensene til andre sjangere.

Rock er egentlig blues og country med rask rytme, og “rythm & blues” betegnet de svarte sin rock, mens “rock & Roll” betegnet de hvite sin blues.

På 1950-tallet fikk amerikanske tennåringer mer kjøpekraft. Disse pengene brukte de på sin egen identitet (klær, hår, film og musikk).

Rock handlet på denne tiden om å slå seg løs og være litt "gal". I denne sammenhengen var musikken derfor viktig.

På 1950-tallet fikk denne musikkstilen også sin egen Billboard-liste.

En "crossover" var en svart artist som ble populær blant et hvitt publikum.

En "coverlåt" er en låt som noen gjør, men som noen andre har utgitt tidligere.

På 1950-tallet kom det nye populære danseformer som ”swing, rock & roll og twist”.

Musikkstilen på 1950-tallet:
• Energisk syngemåte. 
• Følelse av framdrift.
• Boogie–bass. 
• Melodiene etter bluesskjemaet.
• Små band.
• Tekstene handlet om ungdomslivet.

På 1960-tallet oppstod "borgerrettsbevegelsen". De kjempet blant annet mot raseskille og urettferdighet og krig. Musikerne som skrev sanger om disse temaene kalte seg "protestsangere". Sangene hadde enkle, men melodiøse melodier (viser), og sang, kassegitar og munnspill var vanlige instrumenter.

En annen stil innenfor rock på 1960-tallet var "hvit rythm & blues". De fleste stiltrekkene (sang, gitarteknikk og uttrykk) ble her kopiert fra de svarte artistene.

Hvit rythm & blues kan deles i:
• Amerikansk R&B: Aggresjon og opprør
• Engelsk R&B: Misnøye mot foreldregenerasjonen

"Engelsk Beat" var en egen sjanger innenfor rocken på 1960-tallet. Den var frisk og sprudlende, full av energi, og hadde flerstemt sang.

Viktige artister: Bob Dylan, The Rolling Stones og The Beatles.

Countryrock (country rock) er en musikksjanger som ligner country, men er i sterkere grad influert av rockemusikk, særlig gjelder dette instrumentbruk med en større vekt på et bredere lydbilde enn country og mer bruk av elektriske gitarer.

Tekstene til denne sjangeren beskriver dagliglivet til folk flest.

Viktige band: Creedence Clearwater Revival, The Eagles, The Band og Neil Young.

På slutten av 1960-tallet var det mange ungdommer som kjempet mot kjernevåpen, raseskille, 
fattigdom, sløsing og krig. Mottoet deres var "Make love - not war".

Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og naturen rundt. Dessverre verdsatte mange også narkotika, noe som ble undergrunnen for mange.

Hippiemusikken la grunnlaget for en tøffere og hardere tone i rockemusikken. Sangeren hadde en mer "skrikete" og forvrengt stemme. Det samme kan sies om el-gitaren, som nå tok i bruk diverse effekter og "feedback".

Musikkstilen var viktig også på 1970-tallet, der den ofte blir forvekslet med hardrock.

Woodstock-festivalen i 1969 markerte høydepunktet for hippiebevegelsen. 1969 markerte høydepunktet for hippiebevegelsen.

På 1970-tallet ble rock kunst, og utdannede musikere stod for denne musikken som ble kalt symfonisk rock.

Symfonisk rock hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1970-tallet og er ofte strukturelt, tonalt og harmonisk inspirert av klassisk musikk.

Tekstene var gjennomarbeidet, og kritikk av samfunnet var et viktig tema.

Moderne instrumenter som mellotron og synthesizer ble brukt mye. Også klassiske instrumenter og tradisjonelle rocke-instrumenter ble brukt.

Lange soloer, improvisasjon og mye bruk av effekter (lyd og lys) var vanlig.

Viktige band: Pink Floyd, The Doors og Jethro Tull

Som i symfonisk rock ble det også lagt stor vekt på instrumentale ferdigheter i tungrock. Musikkstilen var gitarheltens arena.

Det var viktig å ha et image som bar preg av «tøffhet».

Det var hippiekulturen som var utgangspunkt for denne stilen.

Hardrock er en bluesbasert sjanger, og man kjenner den igjen på den store bruken av vrengt gitar- og basslyd, samt kraftige trommer.

På konsertene ble det brukt høyt lydvolum.

Viktige band: Jimi Hendrix, Led Zeppelin, Deep Purple og Black Sabbath.

Glamrock (også kjent under navnet glitterrock), var en rock-stil som var populær på begynnelsen av 70-tallet.

Konsertene var omtrent som teaterstykker, der det ble brukt mye film, bilde, lys og lydeffekter, sminke og kostymer.

Musikkstilen var et engelsk fenomen med berømte artister som Slade, David Bowie, Gary Glitter, Sweet og T. Rex, som igjen hadde innflytelse på band som Queen og KISS.

Musikken var fengende, og tekstene var ofte enkle i innhold.

Det viktigste med denne musikken var ikke musikken, men alt det andre.

Punk eller "pønk" som motefenomen og subkultur blant ungdom oppstod i forbindelse med den rå og opprørske pønkrocken på 1970-tallet, men med stilmessige røtter tilbake til 1960-tallet.

Musikkstilen, som kom fra England, var svært ytterliggående og skapt av anarkister (ønske om ingen lover og regler i samfunnet). De var forbanna på alt og alle.

Mange tok dem ikke alvorlig siden de hadde denne "gi faen" holdningen.

Etterhvert solgte denne musikken bra med plater, og musikerne tjente dermed gode penger. Kanskje var de ikke så antikapitalistiske (del av anarkismen) likevel.

Musikalsk var det en tøff stil med gitarer, bass trommer og sang. Alt ble utført på en slentrete måte. Gode musikere var de ikke!

Viktige band: Sex Pistols. Police og The Clash kom noe senere.

Punk ble en populær musikkstil på slutten av 1970-tallet, og den greide å føre inn et sosialt aspekt i rocken.

Det ble utover 1980-tallet vanlig at musikere arrangerte støttekonserter for trengende i verden.

De aller fleste musikerne støttet opp, både utenlands og i Norge.

Mange sanger fra denne tiden handler også om solidaritet.

Kampuchea (1979) Band Aid (1984), Live Aid (1985), Nelson Mandela (1988), Live 8 (2005).

Alle disse aksjonene førte til økt interesse for samfunnsspørsmål.

MTV (Music Television) er en amerikansk musikk tv-kanal basert i New York. Den ble lansert 1. august 1981, der hensikten med kanalen var å spille musikkvideoer guidet på lufta med kjente VJ's.

Det var de største plateselskapa stod bak kanalen, og ønsket var å tjene mer penger. Kanalen ble og blir rett og slett brukt som reklamekanal for musikken.

Den første musikkvideoen som ble spilt var The Buggles med «Video Killed the Radio Star».

Puddelrock er et begrep brukt om en musikksjanger som ble populær på 1980-tallet, og som har røtter i glam-rocken fra 1970-tallet.

Alt skulle bære preg av å være stort, det være seg image, lyd, klær, hår og oppførsel.

Musikalsk var arrangementene svulmende. Det ble brukt mye effekter på instrumenta, som trommer, bass, gitarer og synther.

1990-tallet kan karakteriseres som mangfoldets tiår. Rock mistet mye av sitt hegemoni, og andre musikkstiler slapp til.

Innenfor rock ble grunge (Nirvana, Pearl Jam), brit-pop og metal (Metallica) viktige sjangere.

Gjenforeninger av oppløste band ble også en trend på starten av 90 tallet. Dette ble kalt "comeback-turnèer).

Datateknologi gjorde også noe med musikken på 1990-tallet. Nye lyder kom til i musikken, og produksjonen av musikken ble også enklere og billigere.

Foruten disse gjenforeningene, så skulle unplugged konseptet bli en utrolig farsott. Kjente og ukjente musikere og band lagde akustiske versjoner av låtene sine. Disse låtene ble også vist på MTV.