Kompetansemål
• Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk.
• Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangre.
Læringsmål
• Kunne lytte til og snakke om jazz og elektronisk musikk si utvikling
• Kunne kjenne sentrale aktører og stilarter
• Kunne sjangerrelevante begrep
• Kunne lytte til og snakke om ulike instrumenter og lydbilde i jazz og elektronisk musikk
• Kunne lage en kort skriftlig presentasjon av et instrument eller orkestertype fra sjangerene
Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme
Vurdering
• Avkrysningsprøve
• Lytteprøve
• Les om "generelt om jazz»
• Gjør spørsmål 1-8
1. Hva er jazz-musikk?
2. Hvorfor og hvordan er tradisjonen viktig for jazz?
3. Når oppstod jazz?
4. Hva menes med improvisasjon i jazz?
5. Nevn noen måter å improvisere på i jazz?
6. Hva menes med at jazz bør "swinge"?
7. Hvilke taktarter har tradisjonelt blitt brukt i jazz?
8. Hva er viktig for en jazzmusiker med tanke på lyd?
• Les om «jazzhistoria»
• Gjør spørsmål 9-15
9. Hvordan ble jazzen til?
10. Hva var "mistrel shows"?
11. Hva er "ragging", "rag" og "ragtime?
12. Når kom den første jazzplaten?
13. Hvilken by fikk stor betydning for jazzen sin utvikling?
14. Beskriv "swing-musikken".
15. Hva er "String Swing"?
• Les videre om «jazzhistoria»
• Gjør spørsmål 16-21
16. Når tok Bebob-musikken form?
17. Hva gjorde bebob-musikerne på "jamsessions"?
18. Hvordan blir det improvisert i cool jazz?
19. Hva er typisk for frijazz?
20. Hvor hentet FUSION inspirasjonen sin?
21. Hva har preget norsk jazz?
• Les om "elektronisk musikk»
• Gjør spørsmål 22-27
• Til neste time! Lag en kort skriftlig presentasjon av et
instrument
eller orkestertype fra "jazz" eller "elektronisk
musikk”
22. Hva er elektronisk musikk?
23. Hva er typisk for electro-musikk?
24. Hva er forskjellene på detroit-tekno fra 80 og 90-tallet?
25. Hvordan er house-musikk?
26. Hvor har tekno-musikk sine røtter fra?
27. Beskriv trance-musikken!
HVA ER JAZZ?
Mye forskjellig musikk blir kalt for jazz i dag, jazz fra Sør-Afrika kan låte forskjellig fra jazz fra Norge.
Jazzen har sin historie, og gjennom denne tradisjonsutviklingen er det mye som har vært viktig for jazzmusikere og deres publikum å holde fast på. Det er "ting" som tradisjon, improvisasjon, rytmikk og et personlig uttrykk.
TRADISJON
Tradisjonen til jazzen gir musikken og musikerne identitet. Den forteller hva jazz er for noe. Den forteller også noe om hvordan vi skal forstå musikken.
Jazz som musikksjanger oppstod en eller annen gang ved inngangen til 1900-tallet, og er en blanding av afrikanske og europeiske musikktradisjoner.
Siden jazzens spede start har den blitt påvirket av stadig nye impulser fra ulike musikkformer.
IMPROVISASJON
Improvisasjon (fra italiensk improviso, uventet) er å gjøre noe «på stående fot» uten å ha forberedt det eller å ha tenkt det ut på forhånd.
Improvisasjon har alltid vært viktig i jazz, og gjennom tidene har det blitt utviklet forskjellige måter å improvisere på.
Enkle variasjoner over en melodilinje til musikkutøvelse der ingenting er avtalt på forhånd. En kan også improvisere sammen (kollektiv improvisasjon).
I senere jazz ble det lagt mer vekt på den solistiske improvisasjon, der en musiker improviserte en solo over et rytmisk og harmonisk underlag.
RYTMIKK
I jazz er det viktig at musikken “swinger.” Det vil si at den har en rytmikk som gjør at du får lyst til å bevege noe.
Graden av swingfølelse har forandret seg med de ulike stilartene innen jazz. Fra New Orleans til bebop har musikken stort sett gått i 4/4, eller 2/4. I swingepoken og senere med bopen ble det vanlig med “walking bass”.
Andre taktarter enn 4/4 ble ikke vanlig i jazz før på 1950-tallet, og da med taktarter som 3/4, 5/4 og 7/8.
PERSONLIG UTTRYKK
Folk som hører mye på jazz, kan ofte kjenne igjen en utøver bare etter å ha hørt noen få sekunder. Det er for at jazzmusikere ofte strever etter en egen klang i instrumentet sitt. Vi kaller det «sound».
Det har også vært viktigere å finne sitt eget personlige uttrykk enn å kopiere andre sitt uttrykk. Dette blir gjort gjennom klangen og måten å spille på (signaturfraser) instrumentet.
GENERELT OM JAZZHISTORIA
Jazz har røtter i blues, musikken som de afrikanske slavene utviklet da de ble bortført til Amerika.
Det er uklart hvordan ordet «jazz» har oppstått. Noen mener at det kommer fra kreolsk (jakt), andre tror det kommer fra chasse-beau som er en dansefigur. Det sies også at de hvite amerikanerne skal ha kalt slavenes musikk «... and all that jazz», som ble slang for noe i retningen av «... og alt det latterlige nonsens».
De vanligste instrumentene brukt i jazz er de samme som ble brukt av korps og danseband på begynnelsen av det 19. århundret. Afroamerikanerne lærte seg disse europeiske instrumentene.
Jazzen oppsto i sørstatene i USA på begynnelsen av 1900-tallet, der afrikanske og europeiske musikktradisjoner møtte hverandre.
RAGTIME
Etter borgerkrigen fikk "svarte" bli med i militærorkestre. Her lærte mange å spille. Egne stiler utviklet de også!
«Minstrel shows» - engasjerte svarte musikere som spilte dansemusikk i skjev rytme («dance in rugged time).
Ragging - dansing med stadige gledeshyl.
Rag - navnet på selve dansen.
Ragtime - navnet på den lettlivete og humørfylte musikken, og som er komposisjoner for piano.
Melodiene bygger på dur og moll, og har få blå toner (brukt i blues) i seg.
Rytmisk spiller venstre hånd en taktfast marsj, mens høgre spiller synkoperte melodier.
Kjente komponister: Scott Joplin, Jelly Roll Morton og Eubie Blake.
TRADJAZZ
New Orleans (byen Napoleon solgte) blir regnet som
jazzens vugge.
Byen er en kulturell smeltedigel, og den har en fargerik
brasstradisjon som blir brukt både til fest og begravelse.
Den første jazzplaten ble spilt inn i 1917 i byen New York.
Musikerne var var New Orleans.
New Orleans jazzen var combo-jazz, noe som betyr at det ble spilt av et lite jazzensemble (band).
Først startet det som kollektiv improvisasjon. Dette er en vanskelig musikkform hvor alle improviserer samtidig, men hvor de tar utgangspunkt i en melodi eller et tema.
Kjente komponister: Buddy Bolden, Louis Armstrong, Jelly Roll Morton
SWING
Swing var den dominerende jazzsjangeren fra
1930-1950, og regnes som datidens
populærmusikk.
Denne musikkstilen hadde større orkester (storband), og den var mer polert og avansert. Musikken var også ferdigkomponert via noter. Det var kun soloinnslag det det var rom for improvisasjon. Det ble også ofte brukt sang/vokal til denne musikken.
Publikum danset ofte til denne musikken.
«String Swing» var swing-musikk kombinert med sigøynertradisjoner.
Kjente komponister: Duke Ellington, Count Basie, Benny Goodman og Louis Armstrong.
BEBOP
På 1940-tallet ble swing ble for «polert» for polert for enkelte musikere. De arrangerte derfor jamsessions, der de eksperimenterte med raskt tempo, dissonerende toner, nye rytmer og større akkorder (flere toner i akkordern).
Denne musikkstilen, som ble kalt bebop, var for mange (publikumet) hard og uforståelig. Det virket også som om
musikerne spilte for sin egen del (spilte med ryggen mot publikum).
«Bombs» var et typisk kjennetgn på denne musikkstilen, og var når trommeslageren løsnet opp den jevne pulsen med skeive markeringer.
Kjente komponister: Charlie Parker, Dizzie Gillespie
COOL JAZZ
"Cool Jazz" bygger på mye av det samme som i Bebop, men var likevel en motreaksjon mot bebop, da stilen var
langt mer tilbakelent og polert.En annen ting som skiller cool jazz fra bebop var den nye måten å
improvisere på (modal improvisasjon), med utgangspunkt i skalaer, ikke akkordene (bebop).
Kjente komponister: Miles Davis, Gerry Mulligan og
Chet Baker.
FRIJAZZ
På slutten av 50-tallet følte noen at jazz ble for fastlåst og forutsigbar. Noen musikere ville spille fritt, uten noen form for planlegging.
Dette musikkmiljøet vokste utover 60-tallet, og mange av musikerne var også politisk engasjerte. De hentet også inspirasjon fra verdensmusikken (indisk musikk).
Denne musikken kan oppfattes som svært ubegripelig, og musikerne utforsket instrumentenes ekstreme grenser.
Pulsen ble også friere, og det var ingen entydig rytme.
Denne musikken kan også være melodisk, men det er først når en venner seg til den.
Kjente komponister: Ornette Coleman
FUSION
Fusion er en slags jazzrock spilt av profesjonelle studiomusikere, som har hentet mye inspirasjon fra andre musikkformer som rock, rap og elektronika/tekno.
Typisk for stilen er presise riff og en leken fremføring. Tildels svært kompliserte rytmiske mønstre er det også i denne stilen.
Kjente komponister: Michael Brecker, Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær!
NORSK JAZZ
Det var på 1960-tallet at typisk norsk jazz blir til. Denne jazzen etterlignet de amerikanske stilene.
Karin Krogh etablerte seg som internasjonal jazzsangerinne.
Norsk jazz er også kjent for «The Nordic Sound». Her er fjord og fjell, langstrakte vidder, snø og isbreer
inspirasjon for musikerne.
Hva har preget norsk jazz?
• Tradisjonell jazz (New Orleans)
• Norsk folkemusikk
• Elektronika
• Vokal jazz
Kjente komponister: Robert Normann, Karin Krogh, Jan Garbarek og Arild Andersen
GENERELT OM ELETRONISK MUSIKK
Elektronisk musikk er laget på elektroniske instrumenter. Altså instrumenter som trenger strøm. Slike instrument kan være både analoge og digitale.
Analoge instrument er instrument med fysiske komponenter som lager lyd ved hjelp av strøm.
Digitale instrument er instrument som lager lyder kunstig ved hjelp av mikroprosessorer (typisk i datamaskiner).
Bruken startet allerede på 1960-tallet.
Både tradisjonelle musikksjangere som rock og pop og nye sjangere har tatt i bruk elektroniske instrument.
ELECTRO
Electro er en del av hiphop/break kulturen, og har hentet mye inspirasjon fra 1970-talls funk.
Tidlig 80-talls synthesizer-teknologi er hovedindigriensene i electro.
Andre kjennetegn:
• Skarp synth-lyd
• Aggressiv rytme
• Perkusjon med mye variasjon
Electro har et futuristisk budskap enten gjengitt med vokal eller gjennom musikken selv.
Kjente musikere: Juan Atkins, Ectomorph, Kraftwerk, Afrika Bambaataa, Anthony
Rother, Dmx Crew og Dopplereffekt
DETROIT TEKNO
Detroit tekno kan deles opp i to forskjellige typer:
80-tallet:
• Mørk, melankolsk og mekanisk
• Gjenspeiler et politisk engasjement uttrykt som dyster,
futuristisk musikk
• Laget på analoge instrumenter og
enkle
trommemaskiner
• Holdt seg under bakken (Underground Resistance)
90-tallet:
• Er lys, sjelful, og er ren dansemusikk
• Bedre utstyr og et betydlig mer sofistikert lydbilde
Kjente musikere: Jeff Mills, Robert Hood, Stacey Pullen, Kenny Larkin og Eddie Folwkes
HOUSE
House vokste frem av post-disco kulturen på tidlig 80-tallet.
Musikken ble utbredt i homofile kretser.
Trekk ved musikken:
• Rytmen ble mer mekanisk
• Bassen ble dypere
• Elementer av elektronisk-synth, pop, latin soul, reggae,
rap og jazz ble lagt oppå 4/4 rytmen
• Finnes både som rent instrumentell og med vokal,
gjerne ordløse melodier
På slutten av 80-tallet ble stilen kalt progressive house.
Kjente musikere: Daft Punk, Basement Jaxx og House of 909
TEKNO
Tekno har sine røtter fra den elektroniske house musikken laget i Detroit på midten av 80-tallet, og er ren elektronisk musikk.
Musikken var et undergrundsfenomen, men i England så ble det "mainstream" på slutten av 80 tallet og tidlig 90-tall. Den var designet for å spilles i klubber.
Etterhvert ble tekno delt opp i mindre sub-sjangre, som f.eks hardcore, jungle ambient og IDM (Intelligent Dance Music).
På midten av 90-tallet kom artister som laget hardere musikk som f.eks Prodigy og Goldie.
Prodigy regnes som den første virkelige kommersielle techno-suksessen, som fortsatt blir spilt på klubber.
Kjente musikere: Kevin Saunderson, Juan Atkins, Derrick May og Prodigy
TRANCE
Trance har sitt utspring i den tyske tekno-scenen på tidlig 90-tallet.
Typisk for musikken er oppløftende synthesizer-melodier repetert over en rytme.
Musikken er inspirert av Acid House og Detroit Techno.
Stilen blomstret opp igjen i England og USA på slutten av 90-tallet.
