Kompetansemål
• Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst og kulturuttrykk og som underholdnings/forbruksvare.
• Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk
• Diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser.
• Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og
ensembler innenfor ulike sjangre.
Læringsmål
• Kunne forstå at musikk kan tjene andre formål
• Kunne finne ut om musikkens rolle i ulike ungdomskulturer, historiske og samtidige
Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme
Vurdering
• Muntlig fremføring om
konsertarrangering
• Les om "musikk til andre formål»
• Gjør spørsmål 9-15
1. Musikk kan brukes til mange formål. Hvorfor?
2. Hvorfor brukes musikk i reklame?
3. Hvorfor blir det brukt musikk i film?
4. Hva er musikalsk suggesjon?
5. Hva er en musikkvideo?
6. Hvordan er ofte en musikkvideo satt sammen?
7. Nevn ulike teatertyper der musikk blir brukt.
• Les om "musikk og ungdomskultur» side 14 til 16
• Gjør spørsmål 16-21
8. Hva er det som bestemmer hvilken musikk vi liker?
9. Hvorfor endrer musikksmaken seg med alderen?
10. Hva vil det si at musikk kan gi oss assosiasjoner?
11. Hva gikk "protestsangene" ut på, og hvordan var musikken?
12. Hvordan var "hippiebevegelsen", og hvordan var musikken?
13. Hva vet du om norsk visesang?
MUSIKKEN SIN FUNKSJON
Musikk har mange ulike formål fordi den har så mange egenskaper.
Vi bruker musikk til de store begivenhetene i livet: barnedåp, bryllup, død osv.), til hygge (dans, lytting osv.), terapi og i det det ofisielle samfunnet.
Musikk er ikke bare knyttet til bare èn funksjon, det kommer an på hvordan den oppfattes og blir brukt. Dansemusikk kan for eksempel også lyttes til!
MUSIKK OG REKLAME
Reklame bruker musikk fordi vi husker bedre ved å kombinere flere ting. Det blir som om de hører sammen.
Ofte blir musikk spesialkomponert kun for et bestemt produkt eller merkenavn, til det kjedsommelige. Reklame bruker signaleffekten i musikk, altså melodien fungerer som en «jingle» for produktet. Mange reklamefilmer spiller også på behovet for å bli godtatt av venner og omgivelser (klær, hårfargingsmidler, leskedrikker, tyggegummi, truseinnlegg, barberhøvler osv).
I reklame rettet mot ungdom har musikk en svært sentral rolle. Ofte blir hitlistemusikk eller klassikere brukt. Musikkens popularitet smitter dermed over på produktet.
Reklame prøver å gi deg en livsstil (alle assosiasjonene rundt selve produktet). Av og til lever produktet(ene) og musikken i symbiose. De blir utgitt eller presentert samtidig.
FILMMUSIKK
Filmmusikk er musikk som er brukt i film for å skape visse stemninger. Enkelte ganger kan musikk skape en helt annen stemning enn det filmen ellers skulle tilsi.
Vi kaller det musikalsk suggesjon når musikken skaper en stemning til en film. Musikken lurer oss inn i en sinnstilstand det egentlig ikke er grunnlag for. Vi kaller det musikalsk skildring når musikken skildrer bildene til filmen så godt som råd er. Noen ganger blir rollefigurenes personlige egenskaper skildret, og vi kaller det da musikalske ledemotiv. Musikkens karakter heter det når musikken karakteriserer en sinnstilstand.
Filmmusikk skal også virke assosierende, musikken skal få oss til å tenke på noe vi forbinder med det vi hører.
MUSIKKVIDEO
Musikkvideo er en video som skal fungere som reklame for musikken.
Gjennombruddet for musikkvideoen kom i 1975, da lanserte gruppa Queen låten "Bobemian Rhapsody". Låten ble ingen suksess før den ble vist på TV.
Lanseringen av MTV gav støtet til en utvikling innenfor popmusikk og rock der videoen har fått en avgjørende rolle. Gjennom musikkvideoer ble det skapt flere superstjerner, blant annet Madonna og Michael Jackson. Musikkvideoen fikk også en form med raske klipp, bruk av mye effekter og seksualitet.
MUSIKK OG TEATER
Musikk blir også brukt som et virkemiddel i teater. Hva ville et sirkus vært uten musikk?
Musikkteater er en form for teater som kombinerer musikk, tale dialog, skuespill og dans. Opera er et over 300 år gammelt musikkteater, der en bruker klassisk musikk og en særegen (lydbærende), måte å synge på. Siden begynnelsen av det 20. århundre, har musikalske teaterscener blitt kalt, musikal. Her blir det i tillegg til klassiske instrumenter brukt moderne instrumenter. Syngemåten er også mer moderne, men med bruk av vibrato. Lengden på en musikal varierer, men det vanligste er forestillinger som varer i 2 til 3 timer og er delt opp i to akter med en pause på ti til tyve minutter. En typisk forestilling inneholder 15-20 sangnummer av varierende lengde (vanligvis 3-5 minutter) i tillegg til akkompagnert dialog og et antall kortere repriser på tidligere sanger.
PROTESTSANGERE
23. juli brøt det ut opprør i Detroit, på grunn av at de svarte ikke fikk ta del i velstandsøkningen i USA. Senere ble raselovene opphevet (1965), og Martin Luther King jr. fikk Nobels fredspris for måten han ledet opprøret på.
Protestsanger, sanger som kritiserer politiske overgrep, sosial urettferdighet osv. fikk et populært oppsving i USA på denne tiden. Kjernevåpen, raseskille, fattigdom, sløsing og krig var viktige tema. Kassegitar, sang og munnspill var foretrukne instrument. Altså en svært naken og ærlig musikkstil, noe som passet bra med budskapet i sangene. Protestsangene som Bob Dylan fikk mye å si.
HIPPIEBEVEGELSEN
Hippie er en betgenelse på en deltaker i hippiebevegelsen, en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en videreutvikling av beat-generasjonen i USA og Europa. Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», protesterte mot det materialistiske samfunnet og dets fokus på forbruk. Hippiebevegelsen søkte å utvikle både politiske, åndelige og kulturelle alternativer. Det utgjorde en motkulturell grasrotbevegelse, med alternative ideer, symboler og stiluttrykk.
Mange unge mennesker ville ikke bare bestemme sin egen musikk, men også hvordan samfunnet skal styres. Kjernevåpen, raseskille, fattigdom, sløsing og krig var viktige tema. Alternative levemåter (bofelleskap og fri oppdragelse). Nye religiøse og filosofiske retninger (Tibet og India). Brukte fargesprakende klær. Mye bruk av rusmidler, og dette ble mange sin triste bane. Viktige musikere var Janis Joplin og Jimi Hendrix.
Hippiene skapte, ofte inspiret av psykedeliske midler som LSD og marihuana, viktige nye kunstneriske uttrykk, spesielt innen rockemusikk. De oppfattet den rådende musikken som følelsesløs.
NORSK VISESANG
Norsk visesang oppstod på slutten av 1960-tallet, og var sterkt inspirert av ameriknske protestsangere og hillibilly/bluegrass-stilen. Moteinstrument var gitar, fele og banjo, og artistene var opptatt av krigen i Vietnam, Nei til EU og det typiske norske.
I dag handler visesang om alt fra det alvorlige til det humoristiske, og fra det triste til det glade. Visemusikken har fulgt norsk musikkultur i mange tiår, og vedvarte på høyt nivå til den la seg igjen fra midten av 1970-årene. Ellers "lever" visesangen godt i dag som en relevant musikksjanger i Norge. Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde, Ole Paus og Hans Rotmo (Vømmøl Spellmannslag) var viktige musikere.
