Kompetansemål
• Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst og kulturuttrykk og som underholdnings/forbruksvare.
• Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk
• Diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser.
• Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og
ensembler innenfor ulike sjangre.
Læringsmål
• Kunne lytte til og snakke om epokene i europeisk kunstmusikk
• Kunne fakta om ensembler og orkestertyper innen klassisk musikk
• Kunne fakta om de mest sentrale komponistene innen klassisk musikk
Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme
Vurdering
• Lytteprøve
• Les om "Musikken fra 600-1300-tallet“
• Arbeid selv med oppgave 1 – 3
• Gjør kontrollspørsmål 1-12
Kontrollspørsmål
1. Hvilken rolle spilte kirken etter romerrikets fall?
2. Hva gjorde munkene for å bevare den gregorianske musikken?
3. Hva gjorde Pave Gregor?
4. Hva er typisk for gregoriansk sang?
5. Hva skjedde med handelen og produksjonen på 1100-1200-tallet?
6. Hva ga rike mennesker til kirken?
7. Hva ble kirken et senter for?
8. Beskriv oreganumstilen!
9. Når var trubadurenes tid?
10. Hva sang trubadurene om?
11. Hvilke instrument brukte trubadurene?
12. Beskriv trubadurmusikken?
• Les om "Musikken fra 1400-1600-tallet"
• Arbeid selv med oppgave 4 – 6
• Gjør kontrollspørsmål 13-27
Kontrollspørsmål
13. Hva oppdaget Europa i renessansen?
14. Hva betyr ordet «renessanse»?
15. Hvem dominerte musikklivet?
16. Hvilken musikkstil var viktigst i renessansen?
17. Hvilke musikalske virkemiddel brukte komponistene?
18. Hva var Palestrina en mester i?
19. Ble det brukt mange stemmer i religiøs renessansemusikk? Forklar!
20. Hva er en motett og en messe?
21. Hva er en madrigal?
22. Hva betyr ordet «barokk»?
23. Når tok barokken til?
24. Hvilke typer instrumenteringer ble brukt i barokken? Forklar!
25. Hvilke kjennetegn har barokkmusikk?
26. Hva betyr det at barokkmusikk har terrassedynamikk?
27. Hvlike nye musikkformer kom med barokken?
• Les om "Musikken fra 1700-1900-tallet»
• Arbeid selv med oppgave 7 – 9
• Gjør kontrollspørsmål 28 - 46
Kontrollspørsmål
28. Hvor kommer «wienerklassisistisk musikk fra?
29. Hva var «wienerklassisistisk» musikk preget av?
30. Hvordan skulle melodien i «wienerklassisistisk» musikk være?
31. Hva betyr det at «wienerklassisistisk» musikk skulle ha likevekt?
32. Hva betyr det at «wienerklassisistisk» musikk skulle være homofon?
33. Hva betyr det at «wienerklassisistisk» musikk skulle ha glidende dynamikk?
34. Hvilke musikkformer var viktig i «wienerklassisismen»?
35. I hvilket land er Wien hovedstad?
36. Hvem skulle musikken glede i romantikken?
37. Hva er typisk for den romantiske kunsten?
38. Når var romantikken?
39. Hva er en virtous?
40. Hva vil det si at de romantiske kunstnerne var frie?
41. Hvilke instrument var vanlige i romantikken?
42. Hvilke typiske kjennetegn har romantisk musikk?
43. Nevn noen viktige musikkformer fra romantikken.
44. Hva var komponistene rundt 1900-tallet leie av?
45. Hva opphevde impresjonistene?
46. Hvordan kunne impresjonistene fremheve ulike stemninger i musikken?
GREGORIANSK SANG
Etter romerrikets fall fikk kirka et sentralt og fast holdepunkt i samfunnet, og paven overtok rolla til den romerske keiseren, og fikk mye makt.
Munkene valgte å vie livet sitt til bønn og arbeid, mange var svært dyktige folk. De fikk i oppgave å studere og kopiere oldgamle dokumenter. Slik ble viktige antikke skrifter bevart for ettertiden.
Pave Gregor var pave fra 590 – 604. Han ønsket at messen skulle gjennomføres likt i alle kirker, og han laget derfor en messebok der han fastsatte sangene i gudstjenestene. I Roma opprettet han en sangskole der alle kirkesangere skulle læres opp ved ni års opplæring. De skulle lære alle sangene i messeboka utenat. Slik ble sangene muntlig ført videre, siden notesytemet enda ikke var utviklet.
Kjennetegn på gregoriansk sang:
• enstemt og sunget av munker
• er ren vokalmusikk
• ingen fast rytme og har et moderat tempo
• teksten er på latin (fram til 1960).
OREGANUMSTILEN
På 1100-1300 tallet tok handel og produksjon seg opp igjen i samfunnet, men folk flest var fattige. Velstående mennesker ga almisser til kirkene for at prestene skulle be for sjelen deres slik at de slapp unna skjærsilden. Dette gjorde at kirkene ble rike, og ble etterhvert senter for kunst og kultur (f.eks Nidarosdomen). Her ble det også opprettet katedralskoler så ungdommen fikk seg en lærd utdannelse, og egne sangskoler utdannet kirkesangere.
Ved Notre Dame katedralen begynte kormesterene å skrive flerstemt musikk for å bruke i messene. Husk at kirken hadde nå rikelig med ressurser til å ansette mennesker som kun drev med musikk. Dette skapte selvfølgelig en utvikling.
Perotin, som er den mest kjente komponisten fra denne tiden, lot en stemme ligge i ro, mens to til tre stemmer bevegde seg selvstendig i et høyere leie. Musikkformen ble kalt oreganum, og den stemmen som lå i ro ble kalt tenor.
TRUBADUR-MUSIKK
Seinmiddelalderen var trubadurene sin tid. De var omreisende underholdere, som sang om riddere, jomfruer, kjærlighet og korstogene.
Vanlige instrument var lutt, fidel, fløyter, horn, tamburin og enkle rytmeinstrument. I hovedsak var musikken enstemt, og det var lett å danse til den.
Musikken var verdslig. Det vil si musikk som ikke er religiøs.
RENESSANSEN
Fra 1400-1600-tallet gjenoppdager Europa antikkens ideal (arkitektur, kunst, teknologi, tanker og musikk). Denne perioden kalles renessansen, og betyr gjenfødelse. En mengde store og kjente kunstnere gjorde seg nå gjeldende.
Ellers opplevde Europa en økonomisk vekst og større bydannelser, samt reformasjonen; løsrivelse fra den katolske kirken der troen ble mer personlig.
Musikklivet ble i stor grad dominert av kirken. Vokalmusikken var viktigst, men instrumentalmusikken fikk mer å bety utover 1500-tallet.
Musikalske virkemiddel:
• Polyfoni: Et vev av selvstendige stemmer i ulike toneleier der alle melodier betyr like mye.
•Imitasjon: En melodi hermes i andre stemmer i andre toneleier
• Kanon: Rekkesang (jeg gikk en tur på stien).
Giovanni Pierlugi da Palestrina ble en mester på denne musikkformen. Mange komponister ble ellers litt for ivrige og laget borti 50 stemmer. Det ble da bestemt (av kirken) at polyfonien måtte begrenses, og at teksten skulle være viktigst.
Motett var en flerstemt komposisjon med tekst fra bibelen.
Messe var en hel gudstjeneste som bygger på melodien fra motetten.
Madrigaler var sanger på morsmålet som skildret kjærlighet, humoristiske tema og hverdagsliv.
BAROKKEN
Ordet barokk henspeiler på noe storslagent, overdådig og overlesset. Musikkstilen tok til i Italia rundt 1600 og skulle vise hvor rik og mektig kirka var. Etter hvert kunne konger og fyrster ansette egne musikere. Mens middeladeren og renessansen var dominert av vokalmusikk, var barokken mere instrumentenes tidsalder.
Barokkmusikken har kjennetegn som:
• Triller, løp
• Dur- og mollskalaene ble vanlige
• Generalbassystemet (Kun bass og melodistemme var nedskrevne, resten ble improvisert.)
• Orgel og cembalo (Ligner et piano og høres ut som et strengeinstrument) var det viktigste akkompagnementinstrumentet.)
• Terrassedynamikk (Musikken skifter brått mellom sterkt og svakt.)
• Viderespinning (Musikken stanser aldri, det ene musikalske temaet griper inn i det andre.)
Nye musikkformer:
• Opera (Et teaterstykke hvor man synger alle replikker, kor, orkester, scenesffekter, skuespill og dramatisk handling/død.)
• Oratorium (Det religiøse motstykke, bibeltekster, ikke skuespill og teater, men mer en salgs konsertversjon.
• Fugen (Oftest spilt på orgel, en slags avansert kanon.)
• Conserto grosso (Orkestermusikk hvor en av instrumentgruppene hadde solistoppgaver.)
• Solokonserten (Bare et instrument som solist.)
• Orkestersuiten (Bestod av flere ulike danser spilt etter hverandre.)
Viktige komponister:
Claudio Monteverdi
Antonio Lucio Vivaldi
Johan Sebastian Bach
Georg Friedrich Händel
WIENERKLASSISISMEN
Denne perioden (1700-tallet) hadde, logisk nok, sitt sentrum i Wien. Musikken var preget av at den skulle være lettere, ha mer underholdingsverdi, være mer dansbar og være mer elegant. Nå var det fritt frem for den gode melodi, og likevekt ble et stikkord (sterke og svake partier, hurtige og sakte, akselerando og ritardando.)
Viktige instrument: Piano og strykeinstrument.
Kjennetegn:
• Kortere og lettere melodier / tema enn i barokken
• Vanlig med hovedtema og sidetema
• Mer lettfattelig og folkelig
• Homofon stil: kun én stemme spiller melodien.
• Glidende dynamikk: Gradvis overgang fra svakt til sterkt
• Symfonien var den viktigste formen for orkesterverk
Viktige musikkformer:
• Sonate (besto ofte av tre deler - ABA)
• Strykekvartett (to fioliner, en bratsj og en cello)
• Symfoni (stort orkester med mange instrument som spiller 3 til 4 satser)
• Opera (kunne nå også være humoristisk og eventyraktig)
Viktige komponister:
Wolfgang Amadeus Mozart
Josef Haydn
Ludwig van Beethoven
ROMANTIKKEN
I romantikken skulle musikken skulle være til glede for alle mennesker, ikke bare adelen. Typisk for kunsten i romantikken var skildringa av følelser og fantasi, glede og sorg, drømmer og håp. Nasjonalromantikken er et stikkord, der det dramatiske skulle skildres.
Romantikken varte fra omtrent 1820-1900.
En som er spesielt dyktig på sitt instrument kan bli kalt en virtuos. På 1800-tallet var det mange slike virtuoser. Komponistene i romantikken var ofte frie kunstnere, som vil si at de måtte selge musikken sin som konserter eller på noter.
Viktige instrument: Piano, strykeinstrument, treblåsere, messinginstrument og diverse perkusjonsinstrument.
Kjennetegn:
• Større verk og større orkester
• Flere tema i verkene
• Mer avansert oppbygning
• Sterkere og bråere bevegelser
• Større dynamiske (lydstyrke) kontraster
• Mer bruk av ulike klanger.
• Musikken var ikke så bundet av gamle tradisjoner
Viktige musikkformer:
• Symfoni
• Romanser (Lied)
• Symfoniske dikt
• Orkestersuiter
• Solokonserten
Viktige komponister:
Franz Peter Schubert
Frédéric François Chopin
Johannes Brahms
Hector Berlioz
Edvard Grieg
IMPRESJONISME
Rundt 1900 var komponistene leie av den storslåtte romantiske måten å skrive musikk på. De opphevde en del regler og lagde musikk med nye spennende klanger. Dette gjøres ved å fremkalle stemninger gjennom rike og varierte harmonier og klangfarger. Den forsøker riktignok ikke å fortelle en "historie", men heller å skape en atmosfære, en stemning.
Uttrykket "impresjonisme" stammer fra en kunstkritikers (negative) omtale av en fransk retning innen malerkunsten.
Kjennetegn:
• Musikken kunne være atonal (ikke bruk av dur og moll)
• Kunne gå i flere tonearter, polytonal
• Nye og uvanlige akkorder og akkordrekker
• Instrumentene ble brukt på nye måter
• Svak rytmefølelse
• Melodien var ikke lenger det viktigste, men heller
stemninger og klanger
Viktige komponister:
Claude Achille Debussy
Harald Sæverud
Dmitrij Sjostakovitsj
Béla Bartók
Igor Stravinskij
