MUSIKKULTUR
FOLKEMUSIKK OG VERDENSMUSIKK

Quechuafolket lever i Andestfjellene i Sør-Amerika og utgjør en befolkning på mellom 10 og 13 millioner. Quechuafolket lever av jordbruk og fedrift. Det er i dette området poteten har sitt opphav. 

Musikken hos quehuafolket inneholder mye av den gamle musikken fra inkariket, men er også sterkt påvirket av spansk musikk. Musikken er sterkt rytmisk, og et viktig element er synkopen. Quena er en fløyte med rund og varm klang og brukes som melodiinstrument. Sikus er et av de mange instrumentene fra inkafolket som er i bruk også i dag. Det er en panfløyte laget av bambusrør, som kan spille over to oktaver, og fins i mange størrelser. Charango er en liten femstrenget gitar som utviklet seg etter at folkene i Andesfjellene hadde møtt den spanske gitaren. Vankara er ei tromme laget av lamaskinn spent over en bit av en uthult trestamme.

Calypsoens røtter går helt tilbake til slaveriet i de franske koloniene på de karibiske øyene. Slavene som kom fra Afrika fikk ikke lov til å snakke med hverandre. I stedet kommuniserte de ved hjelp av sang. De tok også musikalske impulser fra musikken som slaveherrene hadde med seg fra Frankrike, Storbritania og Spania. 

For hundre år siden betraktet mange calypsoen som den mest pålitelige nyhetskilden, og sangene kunne skape stor debatt blant politikere. Calypsoen er ofte enkel i formen med en slags "call and response". Groovet i calypso er lett å kjenne igjen. I firetakten er det en sterk backbeat: Toeren og fireren er betont, mens eneren og treeren er svært lette. Fireren er gjerne synkopert. Calypsoen ble den første latinamerikanske musikken som nådde hitlistene i Vesten. En av de mest kjente artistene var Andrew Sisters med sangen "Rum and Coca Cola". Men den store hiten kom i 1956 med Harry Belafonte.

Irland har en rik og levende folkemusikktradisjon, som for øvrig, via den store irske utvandringen til USA, har hatt stor innflytelse på utviklingen av rocken og dermed vestlig populærmusikk generelt. Musikken spilles på puber og restauranter som "vanlig" popmusikk. I Irland er folkeband nesten like populære som vanlige popband. 

Irsk folkemusikk er kjent for sine vakre melodier. Rytmen er viktig, og det er som oftest "jig" eller "reel". En jig er en rytme i 6/8 takt. En reel er i 4/4 takt, men rytmen er punktert. Reel er som regel litt raskere enn jig. Vanlige irske instrumenter er fele, bodhran, blikkfløyte, trekkspill, concertina og uilleann pipes. 

I Afrika er musikk ikke bare underholdning. Den har en helt spesiell plass i dagliglivet og brukes dessuten ved fester og reIigiøse ritualer. Alle i stammen deltar i sang og dans. 

Den vestafrikanske jalien kan på mange måter sammenlignes med skaldene i Norden i norrøn tid. En jali er en musiker og historieforteller. Jalien tar vare på stammens historie og tradisjoner, han spiller til dans og ved ritualer, han framfører de gamle sangene og lager nye. Gjennom sin kunst holder jalien også kontakten med stammens magiske ånder.

For å fylle denne rollen går den som skal bli jali, i årevis i lære hos sin far. Tradisjonelt har bare visse familier rett til å være jali, og derfor går kunnskapene i arv i familien.

Reggae er en opprinnelig jamaicansk musikksjanger. Som de fleste andre sjangre, ble reggae til som en blanding av en rekke andre musikalske stilarter, inkludert tradisjonell afrikansk musikk og rhythm & blues fra de amerikanske sørstatene. 

Såkalt "ska" regnes gjerne som den umiddelbare forgengeren til dagens reggae. Ska kjennetegnes av rytmisk gitarspill, mye blåseinstrumenter og synkoperte rytmer, som vil si at hovedkompet spiller mellom taktslagene. Dette gir musikken et særegent preg. 

I reggea er tempoet senket, og rytmene enda mer bakpå. Vokalen er mye mindre taktlig. Sjangeren ble svært utbredt i Jamaica, særlig blant rastafariene. Rastafari er en religion som har utsprunget fra den afrikanske ortodokse kirke. De tar avstand fra hvit kultur, som de mener er materialistisk og korrupt. Rastafarier har ikke lov til å gjøre noe med håret sitt, hverken klippe det eller bruke stylist-produkter eller lignende. Mange bruker også marihuana.

Raga er utbredt i India og Pakistan. Mye av den moderne popmusikken i regionen er basert på ragaer. En raga er en kombinasjon av skalaer og regler for å lage melodier. En raga kan bestå av fem toner (audaava), seks toner (shadaava) eller sju toner (sampoorna = full, hel). 

Det fins mer enn 200 forskjellige ragaer i India og Pakistan. En raga kan brukes til å komponere melodier, eller musikerne kan bruke den som basis for å improvisere et musikkstykke under konserten. Rytmen i musikken bygger på et lignende utvalg formler. 

Tabla er trommer trukket med ku- eller geiteskinn og brukes parvis. Tanpura er et båssinstrument med fire-fem strenger. Tre av strengene er stemt likt, noe som gir en spesiell virkning. Sitar er dronningen blant instrumentene i det indiske kulturområdet. Sarangi er det indiske svaret på den norske hardingfela. Bansuri er en tverrfløyte med seks-sju fingerhull laget av bambus eller siv.

Joik er den tradisjonelle sangen hos samefolket. Joiken har ikke noen tekst med ulike vers. I stedet synger sangeren et og annet treffende ord som har sammenheng med emnet for joiken. 

En joik kan oppstå helt spontant, som en improvisasjon over et eller annet emne. Resten av joiken er basert på sangbare stavelser som la-la, lu-lu, voi og så videre. Melodien bygger vanligvis på en pentaton skala, men det fins også joiker som ikke har mer enn tre ulike toner. Det viktigste elementet er rytmen, som kan være svært komplisert. Det fins tre grupper av joik: personjoik, dyrejoik og stedsjoik. 

Den norske folkemusikken oppsto i og var en del av det gamle bondesamfunnet. Bruk for ulike sjangrer i tilknytning til arbeid og fest. I Norge er det pardansene og fela, sammen med den vokale folkemusikken, som dominerer den eldre folkelige norske musikk- og dansetradisjonen. Hovedtyngden av vokal folkemusikk er uten dans. 

Viktige sjangre innen vokal:
• Lokk, huving eller hjaling
• Bånsull
• Middelalderballade eller kjempevise
• Bygdevise
• Arbeidsvise
• Stev (gammel- og nystev)
• Slåttestev
• Shanty
• Skillingsvise

Viktige instrumenter:
• Hardingfela
• Vanlig fele/«flatfele» Fiolin
• Langeleik
• Seljefløyte
• Bukkehorn
• Lur
• Meråkerklarinett
• Harpe/lyre
• Munnharpe
• Enrader
• Torader
• Slåttetromme/Tamburtromme
• Sjøfløyte

Viktige instrumentalsjangere:
• Gangar i 6/8-takt
• Gangar i 2/4-takt
• Halling eller Laus, i samme todelte takt som gangaren, men raskere.
• Slåtter i 3/4-takt: springar, springleik, pols eller rundom.
• Lyarslåtter (for det meste fra Valdres
• Reiselåtter og bruremarsjer
• Halling.

Norsk folkedans blir til vanlig delt inn i fire grupper: sangdans, turdans, gammeldans og bygdedans. Iblant blir sangleker tatt med som en egen gruppe.