Kompetansemål
• Bli kjent med musikkens teoretiske grunnlag.
• Notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
• Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
i spill på
instrumenter.
Læringsmål
• Kunne tonenavna i C-dur skala, om de er hele eller halve tonetrinn, og om oktaver
• Kunne verdien til noter og pauser, og hvordan symbolene er
• Kunne begrepa taktarter, puls og tempo
Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme
Vurdering
• Skriftlig prøve og notenotasjon
• Les om "stamtonene, oktavene og ulike nøkler»
• Gjør oppgave 1 på utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 1-5
1. Hva heter navna til tonene i stamtonerekka?
2. Forklar hele og halve toner.
3. Hva er navnet på oktavene?
4. Hvordan markerer vi hvilken oktav det dreier seg om?
5. Hva forteller G-nøkkelelen og F-nøkkelen?
• Les om «fortegn"
• Gjør oppgave 2 og 3 på utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 6-8
6. Hva gjør # og en b med en tone?
7. Hva er faste og løse fortegn?
8. Hva gjør oppløsningstegnet?
• Les om "taktarter, noteverdier og punktering»
• Gjør oppgave 4 og 5 på utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 9-14
9. Hva er en taktart?
10. Hvordan skriver vi taktarten?
11. Hva er en taktstrek?
12. Hva er puls og tempo?
13. Hvordan er de ulike noteverdiene? Tegn notene!
14. Hva gjør en punktering?
HELE OG HALVE TONETRINN
Halve tonetrinn:
• Mellom e og f (fordi det ikke er svart tangent mellom disse tonene)
• Mellom h og c (ingen tangent i mellom)
• Mellom c og ciss (som er den svarte tangenten mellom c og d)
• Mellom giss og a (giss er den svarte mellom g og a)
Hele og halve tonetrinn
• dreier seg om to definerte avstander mellom toner, i tonehøgde
• Den minste avstanden på et piano er et halvt tonetrinn
• Et helt tonetrinn består av to halve. Derfor blir avstanden et helt trinn dersom vi hopper over en tangent. Det samme blir tilfellet på gitar. Dersom vi hopper over et bånd, hever vi tonen med et helt trinn.
På gitar er det nesten enda enklere å forstå. Hvert bånd på gitaren er et halvt tonetrinn. Trykker vi g-strengen ned i 1. bånd, spiller vi en halv tone høyere, altså giss. Spiller vi på e-strengen i 1. bånd, spiller vi en f (Som du ser på klaviaturet, er det ingen svart tangent mellom e og f. Derfor er f et halvt trinn høgere en e.)
OKTAVER
På bildet over vises hvilke oktaver tonene er i. Det finnes mange like toner på f.eks et piano, så derfor dette systemet. Enstrøken c (c') er den som ligger nærmest nøkkelhullet på pianoet. Som du ser på noteeksemplet, heter den neste c-en tostrøken c (c''). Det samme gjelder for alle andre toner også.
G-nøkkelen forteller oss altså hvor enstrøken g ligger. G-nøkkelen krøller seg rundt den andre notelinjen nedenfra, og forteller derfor at g-en skal ligge der.
%26ei%3DcfdwUaTaEaWl4gTpjoGoAw%26bvm%3Dbv.-127-compressed-compressed.png)
F-nøkkelen en annen nøkkel, og blir ofte kalt bassnøkkel. Den forteller oss hvor lille f ligger (på linjen mellom de to prikkene). Vi befinner oss nå i oktaven under enstrøken oktav, altså lille oktav:
# og b
Vi kan heve alle stamtonene et halvt tonetrinn ved å sette # (kryss) foran noten. Navnet på den nye tonen blir navnet på den gamle, pluss suffikset iss. Kryss for c blir ciss, kryss for d blir diss, etc. Vi kan også senke alle stamtonene ved å sette b foran noten. Navnet på den den nye noten blir navnet på den gamle, pluss suffikset ess eller ss: b for d blir dess, b for e blir ess, b for a blir ass, etc. Unntaket er b for h, som heter b (og ikke hess). Senker vi altså en h blir den nye tonen b.
Kryss for e og h
Du vet allerede at det bare er et halvt trinn mellom e og f, og mellom h og c. Derfor blir kryss for e (eiss) akkurat det samme som f, og kryss for h (hiss) akkurat det samme som c.
b for c og f
På grunn av halvtonetrinnene mellom e og f, og mellom h og c, blir b for c (cess) det samme som h, og b for f (fess) det samme som e.
Faste fortegn plasseres helt i starten av musikkstykket, etter nøklene. Disse fortegnene gjelder for hele stykket eller sangen.
Løse fortegn er fortegn som vi plasserer foran akkurat den noten vi vil forandre.
NB. Løse fortegn varer kun ut den takten de står i. er fortegn som vi plasserer foran akkurat den noten vi vil forandre.
NB. Løse fortegn varer kun ut den takten de står i.
Oppløsningstegn
Oppløsningstegnet, som du ser til venstre, opphever fortegnet for den tonen den står foran. Det opphever både kryss og b. Oppløsningstegnet varer, på samme måte som løse fortegn, bare ut takten det står i.
KONTROLLSPØRSMÅLtakt, temo og puls
Taktarten bestemmer hvor mye det er plass til i hver takt. I eksemplet over er taktarten 4/4 (fire firedelstakt). Det betyr at vi kan ha tilsammen fire firedeler i hver takt. I den første takten i eksemplet har vi en halvnote og to firedeler. En halvnote varer like lenge som to firedeler. Vi har altså tilsammen fire firedeler i takt 1. Se på de andre taktene og finn ut om de er riktige.
Noen vanlige taktarter
2/4 - tilsammen to firedeler i hver takt
3/4 - tilsammen tre firedeler i hver takt
4/4 - tilsammen fire firedeler i hver takt
3/8 - tilsammen tre åttendedeler i hver takt
5/8 - tilsammen fem åttendedeler i hver takt
6/8 - tilsammen seks åttendedeler i hver takt
Taktarten skriver vi som en brøk, og plasserer den på notesystemet etter nøkkelen og eventuelle fortegn.
De loddrette strekene (se eksemplene) kalles taktstreker. En takt er mellomrommet mellom strekene. I eksempel 3 har vi altså tilsammen 4 takter.
Pulsen er alle taktslagene i en takt. Når du i 4/4-takt teller stødig og jevnt til fire i hver takt (uavhengig av notene i takten) teller du pulsen. I 3/4-takt må vi altså telle til tre i hver takt. I 6/8-takt teller vi til seks, og da teller vi altså åttendedeler. Det er viktig at pulsen er jevn, slik at tonelengden blir riktig.
Tempo er hvor fort vi teller, altså hastigheten på pulsen. Eksemplene over kan synges eller spilles sakte eller fort. Det bestemmes altså av tempo. Vi har to vanlige måter å bestemme tempo på. Den ene er å bruke italienske foredragsbetegnelser, som f.eks Allegro (hurtig), Andante (sakte, gående). En annen, mer presis måte, er å bruke metronomangivelser (en liten maskin eller app som viser tempo i BPM, altså antall pulsslag pr. minutt).
En tone kan være kort eller lang. Det er noteverdien som bestemmer hvor lang den skal være. I tabellen nedenfor ser du de vanligste noteverdiene, og det pausetegnet som tilsvarer noteverdien.
Hva gjør vi hvis vi trenger en noteverdi som er midt mellom dem vi nå har lært? La oss si mellom en halvnote og en firedelsnote? Da bruker vi punktering. Det er å sette en prikk etter notens hode, og dermed gjøre den en halv gang lengre. Eksemplene nedenfor skulle forklare det hele:
Vi legger til halvparten av verdien av noten vi punkterer.
I eksempelet så har firedelsnoten ett pulsslag, det vet vi. Halvparten av en = en halv. Altså legger vi sammen en + en halv = en og en halv til sammen når vi punkterer en firedelsnote.