Kompetansemål
• Bli kjent med musikkens teoretiske grunnlag.
• Notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
• Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
i spill på
instrumenter.
Læringsmål
• Kunne repetere tonenavn, noteverdier og intervaller
• Kunne intervallavstandene for dur og moll
• Kunne forstå kvintsirkelen
• Kunne vite hva en akkord er, og om den er dur eller moll
• Kunne septimakkorden, omvendinger og hovedtreklangene
Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme
Vurdering
• Skriftlig prøve og notenotasjon
• Les om «tonearter"
• Gjør oppgave 1 og 2 fra utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 1-5
1. Hva heter tonene i C-dur skalaen?
2. Hvordan er oppbygningen av durskalaen?
3. Hva må en gjøre for å lage durskala i andre tonearter enn C-dur?
4. Hva er kvintsirkelen? Forklar!
5. Hvordan kan en bruke kvintsirkelen?
• Les om "akkorder"
• Gjør oppgave 3 fra utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 6-8.
6. Hvilke intervall består dur-treklangen av?
7. Hvordan er moll-treklangen oppbygd?
8. Hvordan er septim-akkorden oppbygd? Kan den også være moll?
• Les om «besifring"
• Gjør oppgave 4 og 5 fra utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 9-12
9. Hva betyr det at en akkord står i grunnstilling?
10. Hva betyr det at en akkord står i 1. og 2. omvending?
11. Hva er hovedtreklangene, og hva heter de?
12. Hvordan kan en finne hovedtreklangene i hvilken som helst toneart?
Repeter alt innhold fra tonearter, akkorder og besifring
stammtonerekka
Tonene i C-dur skalaen heter: C – D – E – F – G – A – H
Durskala: C
durskala i ulike tonearter
Oppbygningen av durskalaer skal ALLTID være den samme. For å få til det med andre utgangspunkt enn C, må vi bruke fortegn (# og b). La oss se hvordan det blir i g-dur.
Vi får da et halvt trinn mellom den sjette og sjuende tonen (e og f). For at avstanden mellom disse tonene skal bli riktig, altså et helt trinn, må vi heve tonen f et halvt trinn. Det gjør vi ved å sette et # foran tonen, som da altså blir en fiss. Slike justeringer må vi gjøre i andre tonearter også.
kvintsirkelen
På toppen av kvintsirkelen finner vi tonen C. Hvis vi følger kvintsirkelen mot sola vil vi finne fallende kvinter. Det vil si toner som ligger en ren kvint under den forrige tonen i rekken. Hvis vi setter disse tonene inn i en sirkel der vi starter med C på toppen og går mot sola så får vi denne figuren:
Kvintsirkelen er en geometrisk fremstilling av de 12 tonene vi har i den kromatiske skalaen. Den er et meget nyttig hjelpemiddel for musikere og komponister/arrangører. Vi kan blant annet bruke kvintsirkelen til å:
• finne frem til antall faste fortegn i en toneart
•finne ut hvilke toner det skal være # og b for i en gitt toneart
• harmonisere melodier
• finne parallelltonearter
For å huske rekkefølgen på disse tonene kan vi enten telle oss frem til rene kvinter (dvs. 7 halve trinn) eller lære oss noen huskeregler. De huskereglene du skal få lære her vil du også få nytte av når du skal finne frem til faste fortegn i en toneart.
For b-toneartene (tonene på venstre side i kvintsirkelen ovenfra og ned) har vi denne reglen:
Far Bessøkte Esspen Asspen Dessuten Gesspen
For #-toneartene (tonene på høyre side i kvintsirkelen ovenfra og ned) har vi denne reglen:
Gå Du Aldri Etter Hallgeir`s Fisskestang
dur-akkorden
En akkord er flere toner som klinger samtidig. Instrument det er vanlig å lage akkorder på er gitar og tangentinstrumenter.
Dur-treklangen består av en stor ters (4 halve toner), så en kvint (fra første til siste tone). I eksemplene nedenfor ser du C-dur akkorden både som noter og på tangenter.
Grunntone, ters, kvint
Den nederste tonen i figurene kaller vi grunntone. Den i midten kaller vi ters. Den øverste kaller vi kvint.
moll-akkorden
Moll-treklangen består av en liten ters (3 halve toner), så en kvint (fra første til siste tone).I eksemplene nedenfor ser du C-moll akkorden både som noter og på tangenter.
Grunntone, liten ters, kvint
Den nederste tonen i figurene kaller vi grunntone. Den i midten kaller vi liten ters. Den øverste kaller vi kvint.
akkorder med flere toner
Septim-akkorden (firklang)
Septimakkorden bygger på en treklang, enten dur eller moll, og har i tillegg en fjerde tone som ligger en liten ters fra kvinten. Denne tonen er den syvende tonen fra grunntonen. Derfor kaller vi akkorden septimakkord. Som du ser av figur 6, er septimen den samme tonen både i dur og i moll.
Septimakkord i dur og moll:
omvending av akkorder
Til nå har vi som regel sett akkordene i grunnstilling, dvs. med grunntonen nederst, slik som på bildet. Dette er en C-dur treklang. Den består av tonene c, e og g.
Det spiller imidlertid ingen rolle hvilken rekkefølge eller plassering tonene har. Dersom akkorden inneholder c, e og g, vil det alltid være en c-durtreklang, UANSETT. Derfor vil også dette være c-dur treklanger:
C-durtreklang i 1. omvending
(tersen nederst)
C-durtreklang i 2. omvending
(kvinten nederst)
Når vi bytter om tonene på denne måten, får vi altså omvendinger. En treklang kan altså ha to omvendinger, som vist over. Det samme er tilfelle med firklanger, som med en ekstra tone kan ha 3 omvendinger. Her viser vi firklangen A7:
Her har vi først grunnstilling (grunntonen nederst), så 1. omvending (tersen nederst), 2. omvending (kvinten nederst) og 3. omvending (septimen nederst).
I alle tonearter, enten det er dur eller moll, er det tre treklanger som er spesielt viktige. Disse kaller vi hovedtreklanger. Disse får vi bruk for når vi skal akkompagnere sanger på for eksempel gitar eller piano. Kan du hovedtreklangene i en toneart, kan du akkompagnere de fleste sanger i denne tonearten.
hovedtreklangene
De tre hovedtreklangene kaller vi:
Tonika, subdominant og dominant
Mange har sikkert begynt å spille gitar ved å lære grepene (akkordene) D, G og A7. Disse er henholdsvis tonika, subdominant og dominant i D-dur.
Det er nokså enkelt å finne ut hva som er hovedtreklangene i en hvilken som helst toneart, både dur og moll: Det er første, fjerde og femte (1,4 og 5) tone/akkord ut i fra første tone i skalaen.
KONTROLLSPØRSMÅL