Kompetansemål
• Bli kjent med musikkens teoretiske grunnlag.
• Notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
• Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
i spill på
instrumenter.
Læringsmål
• Kunne repetere tonenavn og noteverdier
• Kunne hva intervaller er for noe
• Kunne forskjellene og navnene på ulike intervall
• Kunne notere ned egne rytmefigurer
• Kunne lytte til enkle rytmefigurer, for deretter å skrive dem ned
Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme
Vurdering
• Skriftlig prøve og notenotasjon
• Fremføring av rytmekomposisjon
• Les om «intervall"
• Gjør oppgave 1 og 2 på utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 1-5
1. Hva er et intervall?
2. Hvor mange grunnleggende intervall har vi? Hva heter de?
3. Hva heter de rene intervallene?
4. Hvilke intervall kan være store og små?
5. Nevn noen intervall som passer til starten på noen melodier.
• Les om «rytme"
• Gjør oppgave 3 på utdelt oppgaveark
• Gjør spørsmål 6-8
6. Hva er rytme?
7. Hva heter noteverdiene?
8. Hva er en synkope?
• Repeter om "rytme"
• Arbeid med oppgave 4 på utdelt oppgaveark
intervallnavn
Et intervall er avstanden mellom to toner. Både når vi skal synge, spille og forstå noter og musikk er det veldig nyttig å kunne noe om intervaller. På denne siden lærer du det mest grunnleggende, og vi skal lære deg å høre forskjell på de ulike intervallene.
Hvis vi først tenker oss at tonen C er den ene tonen i intervallet, og at de andre tonene i C-durskala i tur og orden er den andre, får vi følgende intervallrekke. Den består av de 8 grunnleggende intervallene, som heter:
store, små og rene intervall
Som du ser av figuren under kaller vi noen intervall rene, mens vi kaller andre store. I tillegg finnes det små intervaller. Disse kommer vi straks til.
Rene intervaller:
• Prim
• Kvart
• Kvint
•
Oktav
Store eller små intervaller:
• Stor og liten sekund
•
Stor og liten ters
•Stor og liten sekst
•Stor og liten septim
hva rytme er
Rytme er veksling mellom korte og lange intervaller, lyder, slag o.s.v. Rytme er en del av naturen. Vi har årstider som skifter i en slags rytmisk syklus, og vintersolhverv, vårjevndøgn, sommersolhverv og høstjevndøgn faller likt og på samme dato år etter år. Mennesker og dyr har sin egen døgnrytme, selv bjørnen som sover i sitt hi har det. Forskerne kan fortelle om menneskets biologiske rytme, og hver og en av oss er oppmerksom på hjertets rytme.
Rytme er en naturens måte å organisere ting på. Det er ingen tvil om at ulike systemer jobber mest effektivt dersom det foregår rytmisk. Dette gjelder både universet, solsystemet og menneskekroppen. Jordkloden dreier rytmisk rundt seg selv hver 24. time, i forhold til solen hver 365. dag, og menneskekroppen jobber lettest når den jobber rytmisk.
Hver gang vi ser sportssendinger så snakkes det om "å komme inn i rytmen". Dette gjelder enten det dreier seg om individuelle prestasjoner eller lagidrett. "Hun/han finner ikke rytmen", selv i kasteøvelser handler hele bevegelsessekvensen om en og samme rytme. I enkelte idrettsgrener er samhandlingen så viktig at rytmen er alfa omega, f.eks rosport, padling o.l.
Arbeider man fysisk oppdager man straks at en jevn rytmisk bevegelse er lettere å utføre over tid enn urytmiske bevegelser. Det samme gjelder løping eller gåing. Jevn rytme i steget er den letteste måten å bevege seg på. Vi merker det på måten armene slenger på og på hvordan pusten går, hvilken hjertefrekvens (antall slag pr. minutt) vår egen idealrytme har. Finner vi denne, vil utholdenheten bli maksimal.
Samuel Morse lagde et bokstavsystem, morsealfabetet, som baserte seg kun på lange og korte lyder eller tegn/lysblink. Såkalte prikker (kort) og streker (lang). Selv fram til våre dager har skip kommunisert med hverandre på morsealfabetet via radiofrekvenser. I militære operasjoner har man pleid å bruke lysblink eller armtegn for å unngå avlytning.
Rytmen i musikken får oss ofte til å trampe takten med foten. Dette fordi at menneskehjernen hele tiden vil prøve å organisere rytmen i en bestemt takt, helst todelt, tredelt eller firedelt. Marsjene som spilles av de mange korps rundt omkring i landet går i todelt takt. Alle mennesker klarer jo å marsjere etter: "en, to, en, to, en støvel og en sko...", og selvfølgelig må alle i korpset spille og marsjere i samme rytme.
noteverdier
En tone kan være kort eller lang. Det er noteverdien som bestemmer hvor lang den skal være. I tabellen nedenfor ser du de vanligste noteverdiene, og det pausetegnet som tilsvarer noteverdien.
Synkope er når vi plasserer en prikk (punktum) etter en noteverdi/pulsslag. Da får noten/pulsslaget tillagt halvparten av sin egen verdi. Altså; har du 1, så får du en 1/2 (halv) til. Noten/pulsslaget bak mister da halvparten av verdien sin.
Stomp er en musikkform som produseres ved å lage rytmer ved hjelp av ting og tang, som for eksempel søppelkasser, kroppen og så videre.