MUSIKKTEKNOLOGI
LYDPRODUKSJON

LÆRINGSMÅL
EMNEPLAN

Kompetansemål
Gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk
Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner.
Improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner


Læringsmål
Kunne hvordan et lydstudio fungerer, og hvordan lydopptak foregår
Kunne fakta om  musikkteknologi som MIDI, sampling og synthesizere
Kunne å sette opp og bruke PA-utstyr

543d3ca7de04be1f39c9443a_arrowRightWhite.png

Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme

Vurdering
• Avkrysningsprøve

DEL 1

• Les om «lydopptak" side 2 til 6
•Gjør spørsmål 1-10

1. Hva er det viktigste formålet med å ta opp musikk?
2. Hva må et lydopptak ha med tanke på lydkvalitet?
3. Hvordan kan en spille inn lyd?
4. Hva er en tagning?
5. Hva vil det si å redigere lyd?
6. Hvordan kan en gjøre innspilt lyd mer interessant?
7. Hva vil det si å mikse lyd?
8. Hva er forskjellen på analoge og digitale opptak?
9. Hva har en lydtekniker ansvaret for?
10. Hva gjør en produsent?

DEL 2

• Les om "moderne lydutstyr» side 7 til 8
• Gjør spørsmål 11-15

11. Hva er en synthesizer?
12. Hvilke type lyder kan en synthesizer spille?
13. Hva er en sampler?
14. Hva er MIDI, og hvordan fungerer det?
15. Hvilke muligheter gir MIDI?

DEL 3

• Les om «PA-utstyr» side 9 til 12
• Gjør spørsmål 16-20

16. Hva regnes som den første forsterkeren mennesket oppdaget?
17. Nevn eksempel på ting de tidlige menneskene brukte for å forsterke lyd.
18. Når kom de første elektriske forsterkningene?
19. Hva trengs for å forsterke lyd elektronisk?
20. Beskriv med egne ord hvordan signalgangen er for et PA-anlegg.

DEL 1   
LYDOPPTAK

formålet med lyd

Det viktigste formålet med å ta opp lyd er å ta vare på den, slik at vi kan lytte på den senere. Disse opptaka skal glede og gi en opplevelse hver gang en lytter på dem, derfor er det viktig at opptaka er teknisk gode.

Et lydopptak må ha et godt signal-støy-forhold (minst mulig støy og forvrenging).

Det er svært sjelden at alle stemmene/lydene blir spilt inn samtidig. Det skjer nesten bare når et stor orkester skal spille inn. Det vanlige er å spille inn en og en stemme/lyd. Det første en vanligvis tar opp er grunnkompet - rytme og bass. Deretter legges gitarer, stryk, synth, vokal osv.

Et lydopptak som gjøres om igjen, kaller vi en tagning (take). En kan i ettertid velge hvilke tagninger en vil bruke i miksen.

Et lydopptak trenger også redigering. Det vil si å fjerne uønskede lyder fra alle opptak.

550f217850ef352451cd8293_opptakformal.jpg550f23ff4efc122551b2e6e1_reclevel.jpg550f243c50ef352451cd830d_takes.jpg

lydredigering

Etter redigering er det vanlig å legge på klang, ekko og andre lignende effekter. Disse skaper følesen av å være til stede i et større rom, noe som er naturlig for det menneskelige øret.

Når alle sporene er på plass og har fått passelig med effekter, er det tid for miksing. Da blir det bestemt hvordan lydbildet skal være. For hvert enkelt spor/opptak må en bestemme dybde, lydstyrke og panorering (lyden i midten, til venstre eller til høyre i lydbildet).

Når miksen er ferdig blir det lagt på de siste mastering- effektene slik at lyden blir polert og presentabel, enten til CD eller som .mp3-fil.

550f24ee50ef352451cd831a_effekter.jpg550f25cc4efc122551b2e6f7_mixermastering.jpg

analog vs digital lyd

Det finnes to måter å gjøre opptak på; analoge og digitale opptak.

Analog lyd beskrives som varmere og bedre, men det er tungvint å redigere denne typen lyd.

Digital lyd beskrives som klarere og renere, men samtidig også dårligere. Det er dessuten lett å redigere lyd digitalt (f.eks. datamaskin).

550f26e4b6fa30383c355757_analogvsdigital.jpg

studioarbeid

En lydtekniker har ansvaret for lyden i et studio. Han ordner også med alt av utstyr som trengs i et opptak, alt fra mikrofoner, ledninger, miksespult, lydbokser og software (programvare).

Ansvaret for hvordan musikken skal låte (sounden) ligger hos produsenten. Han/hun vil også instruere og komme med konstruktive råd til musikerne. Produsenten leder arbeidet med miksingen også (han/hun sier hvordan han vil ha det).

George Martin var en stor produsent, og stod bak The Beatles.

BEGREP
550f27950d190f393c828be8_lydteknikeristudio.jpg550f283e50ef352451cd8375_george.jpg
KONTROLLSPØRSMÅL
DEL 2   
MODERNE LYDUTSTYR

synthesizeren

Ordet "synthesizer" stammer fra gresk; å sette sammen...

I 1963 kom et nytt og revolusjonerende instrument - Moog. Den analoge synthesizeren var skapt! The Monkees var første popgruppe som tok i bruk intsrumentet. Flere siden, også «The Beatles»

Den digitale synthesizeren kom i 1982.

2 typer lyder i en synthesizer:

A): Lyder som skal etterligne ekte instrument
B): Ekte synthesizerlyder som ikke ligner på noe annet

LYTTE
550f295250ef352451cd838c_analogsynth.jpg550f28a250ef352451cd837c_synthesizer.jpg

moderne lydutstyr

En "sampler" er en synthesizer som er spesialisert til å ta opp lyd og bearbeide den til musikalsk bruk. Vi sier at lydopptaket er samplet. Først kom samplere som "hardware", siden som "software". En sampler spilles på med klaviatur-tangenter via MIDI.

MIDI (Musical Instrument Digital Interface) er et slags "språk" som gjør at vi kan koble tangenter til en datamaskin eller sampler. Når vi trykker ned tangentene vil datamaskinen spille lydene vi har satt den til å spille.

EN sekvenser er et dataprogram som får datamaskinen til å lytte til et keyboard (MIDI-enhet) ved hjelp av MIDI. Disse MIDI-signala kan sekvenseren bruke til å spille lyder fra musikkprogrammet eller ta opp MIDI-signala. Deretter kan MIDI-signala skrives ut som noter og partitur.

BEGREP
550f2995b6fa30383c35579b_samplers.jpg550f2a6950ef352451cd83e6_MIDI.jpg550f2b1d50ef352451cd83f4_MIDIseq2.jpg
KONTROLLSPØRSMÅL
DEL 3   
PA-UTSTYR

forsterkning av lyd

Munnhulen var sannsynligvis den første forsterkeren mennesket oppdaget. Tenk på hvordan en munnharpe fungerer.

Etterhvert ble det utviklet ulike akustiske instrumenter med innebygd forsterkning (hule trerør, skilpaddeskall, horn og hodeskaller).

Senere har vi fått instrumenter med forsterkning som trompet og sveivegramofon.

550f2b8e50ef352451cd8401_munnhulen.jpg

Det var først på 1920-tallet at vi fikk mikrofon, forsterker og høyttaler i bruk.

De elektriske lydanleggene førte til en revolusjon innenfor musikken.

Det kom nye elektriske instrumenter som, elgitar, elbass, elpiano og vibrafon.

Elektrisk forsterkning av lyd har også resultert i vokalsang/teknikk med mye mindre bruk av "vibrato". Tidligere (opera) måtte en bruke mye vibrato for å høres høyere ut.

Bilda illustrerer hvordan lyd forsterkes elektronisk:

550f2c2750ef352451cd8424_oldmic.jpg550f2d8050ef352451cd8447_forstrekning.jpg

oppsett av pa-utstyr

1: Signalet fra el-gitaren (A) sendes gjennom en jack-
kabel
til en DI-boks (B) som forsterker signalet.

2: Signaler fra mikrofonen (C) og DI-boksen går gjennom
XLR-kabler til hver sin stripe på mikseren (D).

3: Lyden fra mikseren blir sendt til equalizer (E) og en
klangenhet (F) og kommer tilbake via en sløyfe av
jack-kabler.

4: Det ferdigmiksete signalet går i stereo til forsterkeren 
 (G) via jack eller XLR.

5: Kraftigere kabler som speakon-kabler fører signalet videre til store høytalere (H).

6: Musikerne hører hva de selv spiller ved at lyd fra mikseren spilles gjennom  monitorer (I).

OPPGAVE
550f2e0150ef352451cd844f_lydsignal.jpg
KONTROLLSPØRSMÅL
DEL 4  
DIGITALT ARBEID MED LYD

Til dette arbeidet trenger du en datamaskin, lesebrett eller telefon som har “GarageBand”.

KOMPONERE
552b7b8ea2ec8d8276bfb5f1_garagBand.jpg
TILBAKE TIL TOPPEN