MUSIKKTEKNOLOGI
INTERNETT OG DIGITAL LYD

Tidligere var det vanlig å enten å huske eller skrive ned musikken med noter.

På 1700-tallet ble sveitserne kjent for spilledåsene sine, noe som var en måte å reprodusere musikk på. Melodiene var gjerne fra Mozart, Beethoven eller Haydn.

I 1877 presenterte Thomas Alva Edison fonografen. Den gjorde det mulig for første gang å ta opp lyd, først på tinnfolie, senere på voksruller drevet av en fjær som ble trukket opp.

I 1887 lanserte Emile Berliner grammofonen, noe som var det virkelige gjennombruddet for lydopptak. Masseproduksjon av plater ble et faktum, og mange musikkere fikk spilt inn musikken sin med stor popularitet.

I tida fra 1920 til 1980 gjennomgikk grammononen en rekke forbedringer i opptakslengde og lydkvalitet. LP´en ble det siste.

Fra 1950 til 1990 var lydbånd og kassettbånd et alternativ. Fordelen med "bånd" var at alle kunne gjøre opptak fra hvilken som helst lydkilde, også radio.

På 1980-tallet gjorde CD-platene sitt inntog (CD = Compact Disc). Fra nå av ble lyden digital. Fordelene med CD-platene er mange, men først og fremst ble lydkvaliteten bedre og en kunne spille 74min. lyd på en hendig liten plate. En CD-plate innehar lydformatene .aiff eller .wav (noe de store dataprodusentene ble enige om). Slik lyd er ikke komprimert!

På 1990 tallet ble det vanlig med datamaskiner i alle hjem. Disse ble etterhvert utstyrt med CD og DVD-spillere, noe som igjen la grunnlaget for å kopiere musikken over til datamaskinene. Veien var da åpen for komprimering (.mp3) av lyden slik at musikken kunne distribueres på trege internettlinjer.

Fra omtrent år 2009 er streaming en viktig distibusjonsmetode.

Åndsverkloven av 1961 gir opphavsmenn eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres åndsverk.

For at et arbeid skal regnes som et åndsverk, kreves det at det skal være preget av selvstendig og personlig innsats fra opphavsmannens side (verkshøydekravet). Det stilles ikke andre krav til verkets kvalitet.

Den som skaper verket er opphavsmann. Opphavsmannen vil alltid være en fysisk person (evt. flere). Vedkommende kan imidlertid overdra rettigheter til andre.

De ideelle rettighetene gir opphavsmannen rett til å bli navngitt ved bruk av verket, og til å motsette seg at verket endres eller gjengis på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart.

Opphavsmannens økonomiske enerett varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. De ideelle rettigheter har ingen avgrensning i tid og gjelder altså også etter vernetidens utløp.

Det gjelder en viss rett til fri bruk, dvs. bruk uten samtykke og uten vederlag. Det gjelder privat bruk og kopiering til privat bruk. Dette gjelder ikke ved ulovlig anskaffelse av original.

Enerett brukes som en felles betegnelse om de eksklusive økonomiske rettigheter åndsverkloven gir den som skaper et åndsverk.

GRAMO fordeler vederlag til musikere, artister og plateprodusenter. Gramo har over 10 000 norske medlemmer. Vederlaget (pengene) fordeles ut fra spillerapporter fra kringkasterne og utbetales individuelt til hver enkelt medvirkende på de brukte innspillingene.

TONO fordeler vederlag til komponister, tekstforfattere til musikkverk og musikkforlag. Vederlagsmidler til og fra Norge går gjennom utvekslingsavtaler forvaltningsorganisasjonene har med lignende organisasjoner i andre land.

Det har blitt en stor utfordring for de som skal representere og samle inn penger for musikere, komponister og plateselskap grunnet de mange nye digitale spredningsmulighetene.

Tidligere måtte en gå på konsert, høre på radio, eller se på TV for å oppleve musikk.

Med lydopptak fikk en muligheten til å lytte til musikk når en ville.

Musikk på internett har gitt oss en helt ny måte å distribuere musikk på. Vi kan kalle det for en digital revolusjon.

Digital lyd er en serie med tall (0 og 1) som representerer de fysiske lydbølgene.

Analog lyd er det vi hører, altså vibrasjoner i luften. Analog lyd må omformes til digital lyd (studioarbeid), og omvendt må digital lyd omformes til analog lyd (CD-spiller, mp3-spiller osv.).

Det er mange måter å digitalisere lyd på. En CD-plate bruker filformatene ".aiff" eller ".wav". Disse formatene er ukomprimert og bruker derfor relativt mye plass (10MB pr. minutt), men lydkvaliteten er god. CD-platen kom i salg i 1983.

Når et dataprogram komprimerer en lydfil leter det etter like digitale tallkombinasjoner. Like tallkombinasjoner kan brukes opp igjen, og da blir datamengden mindre, og dermed lydfilen mindre. Vi har en .mp3-fil!

Mp3-lyd er også digital lyd, men denne lyden er komprimert. Det betyr i praksis at lydfilene tar mindre plass (1MB pr. minutt), men at lydkvaliteten også blir dårligere alt etter hvor mye filen er komprimert. Mp3-lyd ble oppfunnet i 1994, og ble svært populært etter 1998 fordi den egnet seg for et relativt "tregt" internett. (Små lydfiler er lettere å distribuere enn store lydfiler).

I dag kan vi bruke musikk via internett, enten ved kjøp, streaming eller ved ulovlig nedlasting. Det er færre og færre som kjøper musikk på fysiske enheter (CD osv.), men en del entusiaster kjøper "vinyl-plater". De hevder den analoge lyden er bedre!

En annen mulighet for å lytte til musikk er via "streaming" gjennom bla. Spotify og YouTube. Ulempene kan da være bla. dåligere lydkvalitet og reklame.

Gjennom streaming kan man gjøre audio, video og annen multimedia tilgjengelig over internett, uten å måtte laste ned store filer før man kan se eller høre dem. Teknologien gjør det altså mulig å oppleve innholdet samtidig som man laster det ned. Filene blir heller ikke lagret på harddisken i mottakerens maskin, og dette gjør at størrelsen på filene ikke blir noe problem. Streaming teknologien gjør det mulig for alle å sende "live" på internett.

I dag lytter vi på musikk fra mange enheter. De vanligste er: CD-spiller, datamaskin, iPod (mp3-spiller), telefon og klokke.

Mange av de nyeste enhetene (iPod/telefon, klokke) har nå også mulighet for direkte kjøp eller streaming av musikk. Aldri har digital musikk vært så lett tilgjengelig!

Til dette arbeidet trenger du en datamaskin, lesebrett eller telefon som har “GarageBand”.