Kompetansemål
• Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
i spill på instrumenter
• Øve inn og fremføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på
rytmisk musikk
• Notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon.
• Improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner
Læringsmål
• Kunne spille selvvalgte (evt. egenkomponerte) sanger, og spille disse sangene med fingerspill
• Kunne skrive sin egen lyrikk som har selvvalgt form
• Kunne lage minst 2 akkordrekker for bruk i vers og refreng. Velg kompfigur selv!
• Kunne øve inn og fremføre et repertoar av selvvalgte eller egenkomponerte sanger
Lærestoff
• www.imusikken.no
• Egne notater i skrivebok
• Utdelte ark
• Lytteeksempel fra timene og internett hjemme
Vurdering
• Fremføre en valgt låt med sang og gitar
(med fingerspill)
• Fremføre evt. egenkomponert låt
• Repeter og øv på ulike akkorder med fingerspill
• Gjør oppgave 1, 2 og 3
• Finn en sang/lag en sang du skal fremføre
Du finner sanger i sangarkivet
• Gjør oppgave 4 eller oppgave 5
• Fremføring av sang med vokal og fingerspill på
gitar. Om du har
komponert en sang (oppgave 5),
trenger det ikke være med
fingerspill. Fingerspillet
skal du vise utenom, og da gjenneom egne
«vamper».
• Musisering og/eller komposisjon blir vurdert med
ulike karakterer.
• Alle får en individuell karakter
KRITERIER:
- KAN SPILLE ULIKE GITARGREP
- KAN SPILLE ULIKE GREP MED FINGERSPILL
- FREMFØRER EN SELVVALGT LÅT
- FREMFØRER EVT. EN EGENKOMPONERT LÅT
- BRUKER SANG I FREMFØRELSEN
- HAR ORIGINALITET OG HELHETLIG KVALITET PÅ FREMFØRELSEN
• Tommelen slår nedover på
strengene
• Peke-, lang,- og ringfinger
"plukker"
innover i hånda
(hver sin streng altså)
• Fingerspill-kompfigurer er
det mange av.
Akkordsirkelen forteller hvilke akkorder du kan bruke til en bestemt toneart. Går låten din i C, så kan du bruke akkordene: C - Dm - Em - F - G - Am - Hm7.
Eksempel på to akkordrekker/vamper. Disse kan fungere som et vers og et refreng (evt. bru). Lag deretter tekst og melodi til sangen.
C - G - Am - G
F - C - Em - Am
Gi også sangen en form! Sett opp rekkefølgen på vers (A) refreng (B), og bru (C).
Lag/nynn/syng deretter en melodi som kan brukes på de ulike delene (akkordrekkene/vampene).
A - A - B - A – C - B - B
TIPS TIL LÅTSKRIVEREN:
Du skal tenke dikt. En sangtekst og et dikt kan være det samme. Hva kalles dikt på norsk? Lyrikk. Hva kalles sangtekster på engelsk? Lyrics. Lyrikk og lyrics. Begge ordene stammer fra navnet på antikkens gitar: Lyren.
Du skal tenke rytme. Du slipper å skrive sangteksten til en bestemt melodi. Men du må skrive den til en rytme. Ikke nødvendigvis til en fast takt (tung-lett, tung-lett f.eks.), men til en rytme, et pust, en puls som du hører inni deg. Det kan være en andpusten rapprytme med mange ord og lange linjer, eller en mer stillferdig blues-rytme med få ord og korte linjer, eller noe midt imellom.
Du skal ikke tenke så mye på takten. Den kan veksle. Blandet takt, heter det.
Du skal ikke telle stavelser. Hvis det er en rytme i teksten, vil komponisten finne den, selv om en linje er kort og en annen linje er lang, selv om du blander tung-lett og tung-lett-lett.
Du skal ikke tenke så mye på rimet. Hvis du vil, kan du sløyfe rim. Hvis du vil, kan du rime hver eneste linje. I mange sangtekster (f.eks. i bluesen) rimer annenhver linje.
Du skal tenke gjentakelse. En ny linje behøver ikke å være en ny setning med ny informasjon. En ny linje kan være ord du har brukt tidligere i teksten. I noen sang-tekster er førstelinjen eller sistelinjen den samme i alle versene.
Du skal ikke være redd for å blande kødd og alvor, raseri og sårhet.
Du skal ikke nødvendigvis forstå det du skriver. Språket er både eldre, større og klokere enn deg.
Du skal stjele fra andre poeter og artister som gjør inntrykk på deg.
Du skal ikke være redd for å røpe deg. Også inni ser vi nokså like ut.